In memory of …

Vi ønsker å hedre noen fantastiske artister, som har spilt på Norwegian Wood, men som dessverre har gått bort.

Norwegian Wood har litt av en historie å vise til. 26 år etter oppstarten i 1992, er Norwegian Wood en av Norges ledende og lengstlevende rockefestivaler.

Vi har hatt 600 000 publikummere siden starten. Og rundt 600 artister har stått på scenen.

Se oversikten over noen få av dem.

Flere av rockens største stjerner har gjestet den scenen i Frognerbadet. Dessverre finnes enkelte av de største legendene ikke blant oss mer.

Tom Petty

Tom Petty spiller gitar under en konsert.
Tom Petty holdt en etterlengtet konsert på Norwegian Wood i 2012.

På grunn av sterk flyskrekk besøkte Tom Petty sjelden Europa, men turnerte USA flittig. I 2012 kom han derimot over, for første gang på 20 år, og holdt blant annet en bejublet konsert under Norwegian Wood i Oslo.

Aftenpostens anmelder skrev blant annet dette:

«Bedre blir det ikke. Tom Petty and The Heartbreakers viste med all tydelighet at alle de som har drømt om at denne gjengen skulle dukke opp på en norsk scene, har blitt bønnhørt og fått sine drømmer oppfylt bedre enn de har kunnet håpe på. For noen sanger. For et band.»

Han hadde over to dusin låter inne på Billboard-listen, og også tre låter inne på topp 10. Når du søker etter ham på Spotify, kommer disse låtene opp som «populære»: «Free Fallin’», «You Don’t Know How it Feels», «I Won’t Back Down», «Wildflowers», og «Runnin’ Down a Dream».

Tom Petty var også med i supergruppen «Traveling Wilburys», som herjet hitlistene på slutten av åttitallet og starten av nittitallet. Med seg på laget hadde han storheter som George Harrison, Jeff Lynne, Roy Orbison og Bob Dylan.

Dessverre døde Tom Petty av hjertestans 2. oktober 2017, bare litt over to uker før han ville fylt 67.

Bob Dylan, som sjelden uttaler seg om noe som helst, sa dette til Rolling Stone: «It’s shocking, crushing news. I thought the world of Tom. He was great performer, full of the light, a friend, and I’ll never forget him».

David Bowie

Ziggy Startdust spiller gitar, med lapp over øyet.
Ziggy Stardust. Eller David Bowie. Alt etter som.

David Bowie døde 10. januar 2016, etter å ha kjempet mot kreft i 18 måneder. Når musikkhistoriens største legender skal ramses opp, er han selvskreven på den listen.

Tony Visconti, som har produsert flere av de største albumene til David Bowie og samarbeidet med ham i mange år, skrev på Facebook at «He always did what he wanted to do». Og han skrev videre: «And he wanted to do it his way and he wanted to do it the best way. His death was not different from his life — a work of Art.»

Alle husker kjærlighet på pinne-historien fra da han spilte hos oss i 2004. Mens fansen nyter konserten, skjer det utenkelige: En kjærlighet på pinne treffer superstjernen rett i hans venstre øye. Vi skal ikke ta historien nå, den kommer vi tilbake til i en senere post.

«Bowie selv virket noe fraværende og uinteressert», mente NRK om konserten. Men så fortsatte de:

«Det forandret karakter like etter at «kjærligheten» fløy gjennom lufta, og Bowie dro i gang Pixies-låten ‘Cactus’, en av de beste Bowie-låtene han selv ikke har skrevet. Og derfra og ut strålte Bowie, både musikalsk med bandet og i sitt samspill med publikum».

Å ramse opp hitene hans er nærmest en umulig oppgave. Og uansett hvilke låter vi nevner, vil det alltid være en haug med folk som mener at vi har glemt noen.

Vi er veldig glade i Ziggy Stardust-perioden hans, og vi elsker albumet «The Rise and Fall of Ziggy Stardust and the Spiders from Mars». Ellers så bør du lytte til «Heroes», «Rebel Rebel», «Space Oddity», «Diamond Dogs», «Life in Mars», for å nevne noen få.

Du kan egentlig ramse opp bra Bowie-låter til du ikke gidder mer eller til du dør av alderdom.

Lou Reed

Skolefotografi av Lou Reed, i dress.
Det er vel ikke helst sånn vi husker Loud Reed.

«Every song we’ve ever written was a rip-off of a Lou Reed song», sa Bono fra scenen mens Lou Reed var på vei opp for en duett med «Satellite of Love», under deres Zoo TV-turné.

Hvordan Lou Reed har påvirket rockemusikken, kan ikke overdrives. Brian Eno skal ha sagt: «Det første Velvet Underground-albumet solgte til 30 000 de første fem årene. Jeg tror at alle som kjøpte de 30 000 eksemplarene startet et band».

For før Lou Reed gikk solo var han vokalist, gitarist og komponist i Velvet Underground. Bandet var en kommersiell fiasko på slutten av 1960-tallet, men har senere fått nærmest legendestatus.

Ikke mindre enn to ganger har Lou Reed spilt på Norwegian Wood. Både i 2006 og 1998 stod han på scenen i Frognerbadet.

«Lou Reed gir ikke noe ved dørene, men hvis du først kommer deg innenfor så er det bryet verdt», skrev Leif Gjerstad i en anmeldelse for NRK i 2006.
https://www.nrk.no/kultur/en-fin_-men-ikke-perfekt-dag-1.863481

Dessverre døde denne legenden 27. oktober 2013.

Noen låter verdt å høre på: «Walk on the Wild Side», «Perfect Day», Satellite of Love», «Vicious», «Charley’s Girl».

Johnny Cash

Svat-hvitt foto av Johnny Cash, som sitter og tenker.
Johnny Cashs betydning innen musikken kan knaot nok overdrives.

Det er vel ikke å overdrive når vi sier at Johnny Cash er en av verdens mest betydelige artister. Legg merke til at vi skriver «er» og ikke «var.

Han er en av countrymusikkens viktigste utøvere, med en karriere som varte i nesten femti år.

Cash gjorde sine første plateinnspillinger for Sun Records i 1955, og debutsingelen «Hey Porter/Cry, Cry, Cry» er rockabilly. Men snart ble han et ledende navn i countrymusikken.

Cash var så kjent for sin sorte uniform at han skrev en egen sang om den, «The Man In Black». Der sier han at han kun går i sort i solidaritet med de utslåtte i samfunnet; de fattige, de fengslede, de som ikke har hørt eller lest om hva Jesus sa, de syke og ensomme, rusmisbrukere osv. Han avsluttet sangen med å si at han gjerne skulle gått kledd i en regnbue, men at inntil ting forandrer seg til det bedre, så går han kledd i sort.

Det kan han godt si, men fakta er at da han skulle spille sin første konsert hadde ikke han og musikerne like dresser. Men alle hadde sorte skjorter og blå jeans, og slik ble det.

Det er nesten for drøyt, men Johnny Cash opptrådte faktisk på den første Norwegian Wood noen sinne, i 1992.

«Johnny Cash og Steinar Albrigtsen tok pusten fra publikum med en sugende duett på scenen under Norwegian Wood-festivalen på Bærums Verk i går», skrev VG den gangen.

Det er mange måter som er verdt å nevne, men vi tar noen få: «Folsom Prison Blues», «I Walk the Line», «Ring of Fire», «A Boy Named Sue», «Hurt».